I barnehagen

På torsdags morgen sprang brodern inn på soverommet å ropte oppspillt noe jeg har kanppe minnet av. Det han skulle prøve å få meg til å oppfatte klokken tilig om morgenen, var at han virkelig ville jeg skulle hente han i barnehagen. Vell det gjorde jeg. Han er så søt å så glad i meg at jeg kan jo ikke lavære å gjøre han lykkelig. Da jeg gikk inn døra, den døra jeg gikk inn hver dag i løpet av førskolen, oppdaget jeg noe. Enten måtte man ta av seg skoene eller så måtte man ha slike blåe plastposeting på føttene. Siden jeg hadde det travelt ble det blåe plastposetingene. Det er jo ikke akkurat verdens undergang å gå i slike i to minutter tenkte jeg. For det er vell ikke det?
Joda, det var fælt! Disse posene gikk i gjennbruk og var garantert mer skittene enn skoene mine! Folk stikker faktisk de skittene skoene sine inn i de, går i de, og legger dem tilbake i den pittelille kurvtingen! Altså, det var grus å sand både invendig å utvendig på disse posene, så skoene mine (De nestnyeste fine skoene mine!!) Ble grå av sand! Fisj! Nokk overfladisk bæsj.... Tenker de i det heletatt på barna?! De tror virkelig disse posene skal hjelpe med å holde det rent i barnehagen og derav være litt mer sikkret på helsen til barna! Da må det jo være nye og ikke minst RENE poseting. Jeg kjenner jeg blir provosert av slik, da kan de jo heller be folk om å ta av seg skoene! Å drite i å gi dem et skittent alternativ! Dustebarnehagen. Brodern kom seg i allefall fra barnehagen like stolt som alltid da "dadda" henter han! :)