Hard to say goodbye

Her sitter jeg da, og gruer meg til det blir mandag, og uken begynner. For så snart dyrlegen får tid skal min kjære venn få slippe å lide lengere... Det er så fælt å vite at en dag i den nermeste framtiden får jeg en telefon om at nå er hun ikke med oss lengere. Har jo hadd henne fra hun var ett år. Akkurat som den første engelsksettern min. De er så sykt like. Begge kom til mor som ettåring, begge er/var rasestygge, men pene alikevell. Begge hadde problemer med livmoren, begge hadde et snedig og spessiellt gemytt, begge ble ikke mer enn ti år og begge sto meg veldig nært. I'm gonna miss you<'3

















Har ikke blogget på en stund nå, har vært hjemme på fauske og på shoppe tur i bodø. Bilder og slikt kommer etterhvert. Er i dårlig form for tiden, så jeg gidder fint lite.