Jeg skrev dette da kjæresten min var på Europa turne med bandet sitt "Quiritatio". Han skulle være borte i 3 uker og 5 dager, men han ble syk og måtte komme hjem til meg etter 10 lange dager med savn<3
Anywayz... Han syntes dette var søtt skrevet så derfor legger jeg det ut her.
Enjoy!:)
Jeg synes ganske så synd i kjæresten og, han har halsbetennelse og det er ikke bra!
Jeg savner han mer enn noe annet og det har bare gått to dager. Vi har seriøst blitt for avhengie av hverandre, det er skummelt.
Jeg synes og det er skummelt hvor glad man kan bli i ett helt tilfeldig menneske... At ting skal gå slik de går og at man faktisk får så sterke følelser for noen. Ett menneske, bare ett. Ett menneske som visere seg å være det mest fanstastiske etter din mening. Ett menneske som gjør dagene dine vært å være til. Det menneske som viser seg å være så mye mer enn et menneske. Det er når du oppdager at det er noe mer enn ett menneske magien skjer, da det blir til en skjør sakpning du bare har lyst til å ta vare på, holde rundt å aldri slippe. Da du virkelig innser at dette mennesket elsker du, og du vil at dere skal være sammen i all evighet. Da du ikke lengere ser andre mennesker, rett og slett av manglende interesse. Da man blir så kallt "blind av kjærlighet".
Vell, det er slik jeg føler det. Jeg er hodestupsforelsket og naiv.
Og vet du hva? Det er så ufattelig kjipt når kjersten skal være så langt borte så lenge!
Jeg elsker deg gutten min! Du er det fineste jeg vet om!:*
